Thomas Hunstad

Savna dæ uendelig mye onkel️ så vanskelig å innse at du e borte førr alltid💔 Håpa du har det bedre nu️

️ Savna dæ, bror 💔

Du var till fin hjälp då du alltid besökte oss i Laisvall . Aldrig omöjlig utan alltid hjälpsam. Vi tackar dig för att vi har fått varit dina gudföräldrar, Vi ber för dig och är helt övertygade om att du får det bra där du kommer på andra sidan. Gud är din vän. Jane och Heikki

Hei Thomas Vi fikk ikke sagt hadet til dæ før du dro. Det her skjedde så brått. Æ vet uansett ikke korsen æ skal si farvel til en bror. Det e så mye vi sku ha gjort ilag. Vi sku jo fær tel festvåg, sett rundt bålpanna og prat om dama, gaming og musikk, kanskje drikk en jordbærbreezer oppi jacuzzien, oppå haugen, der som det grantreet stod, huska du? Det der ene grantreet, som du hadde fått beskjed om å ikke sag ned. Du va bare å henta motorsaga og saga ned det treet, du. I kjent stil. Du va på din måte, Thomas. Du kunne være ganske egen og sta, men du va jo bærre snill. Ville alltid hjelp. Det va ikke alltid du va i form til det, men viljen va der alltid, uansett. Du ville hjelp andre, og det betydde mye for dæ. I oppveksten va som brødre flest, vi leka, utforska alt mulig ilag, og sloss så bustan føyk. En gang når vi slåss hjemme i huset i Kleiva, da knea du mæ så hardt i pungen at han farfar hørte aloen helt nede hos sæ, og kom sprenganes opp for å sjekk ka som foregikk. Du fikk litt kjeft og måtte si unnskyld, mens æ vrei mæ på gulvet, og han farfar holdt hoftan mine høyt. Men uansett kor mye vi krangla i barndommen - og det va endel - og uansett korsen livan vårres sprika i forskjellige retninga etterhvert som vi blei eldre, så va du alltid broren min, og æ ville dæ alltid det beste. Æ unna dæ det beste. Og det vet æ du også gjorde med alle dem du hadde rundt dæ. Du ville demmes beste. Du hadde alltid ryggen min, og backa mæ, hvis det va nåkka. Det har du alltid gjort. Helt fra barndommen og tidlig i ungdomstida, når æ havna i klammeri med de eldre guttan på skola. Æ va frekk i kjeften og rask og spring, litt pinglat. En gang møtte æ på de her guttan ilamme dæ. De va truanes mot mæ, men du jaga du dem vekk med å sving gymposen etter dem. Du beskytta mæ, du brydde dæ. Man kunne si ja som helst til dæ, og du va aldri dømmanes. Du va bare snill. Uansett kem æ prata med, så e fortellinga om dæ alltid den samme: tvers igjennom god og snill, omsorgsfull. Selvfølgelig va du ikke alltid på nett, du sovna i matfatet og lå og gapa i sofaen, men, det va jo ikke dæ. Det va pillan. Det va demonan dine som ble for skummel, og de måtte pareres. Det skjønna æ godt. Men når man så forbi det der kaoset, så va det bare kjærlighet. Når vi rydda ut av leiligheta di, fikk vi bekrefta det, nok en gang, kor høyt du verdsatte dine nærmeste. Der fant vi massevis av bilda av ho Milie, Hege sine barn, mine barn, innramma, i små album, overalt. På kjøleskapet hang julekortet av han sander for to år sida, og et barndomsbilde av ho Milie. En anna ting æ fant i leiligheta di, va dette armbåndet. Det va ikke så veldig fint, men det står "Live life" på det, og det syns æ va litt fint. Det e litt i din ånd, syns æ. Æ kunne stått her en hel dag og prata til dæ, Thomas. Æ prata forsåvidt til dæ hver eneste dag. Det e så mye æ vil si til dæ, som æ ikke vet om æ fikk sagt tydelig nok før du dro. Æ trudde vi hadde bedre tid. Æ håpa bare du va klar over, kor høyt vi elska dæ. Kor mye du betyr for oss. Kor mye du har betydd for ho mamma og han pappa, spesielt det her siste året, når de har hatt det litt ekstra vanskelig. Der har du vært en enorm støttespiller, og æ så at du vokste på å vær det. Fredag 19 la du dæ på sofaen for å sov. Du våkna aldri igjen. Det e en umulig ting å aksepter, men når det nu va sånn det skulle gå, så e æ jo på en måte glad for at det skjedde på den måten....at du bare la dæ til å sov....at du ikke hadde ondt, at du ikke va redd. Du skal aldri vær redd mer. Angsten din e borte nu. Men det e du og, æ vil savn dæ for alltid Elska dæ, bror

Jeg vil alltid minnes ditt blikk og gode smil når jeg traff deg i byen. Du var et fint menneske

Vår medfølelse i sorgen

Thomas ️ Min storebror ️ Det e så ondt og naturstridig at du e borte .. Æ vet at det e sant, men æ vil ikke 😭 💔 Du har alltid vært så god og snill mot mæ og alle de som du va gla i. Æ fikk aldri sagt nok TAKK! Takk førr alle de gode bamseklæmman️ Takk for at du alltid brydde dæ om mæ ️ Takk førr ungdomstida da du va en av mine bæste vænna️ Takk for at du va en god onkel førr ungan mine ️ Takk for at du stilte så godt opp førr oss alle da han pappa fikk slag og værden blei snudd på hodet førr oss alle ️ Takk førr alle minnan med dæ️ Æ e så glad førr at æ har de, men så ulykkelig førr at det ikke skal bli flere 💔 Æ har alltid visst at du hadde et stort hjerte. Det har du alltid vært flink til å vis. Æ håpa du vet at æ e veldig glad i dæ og at æ kommer til å savn dæ uendelig masse ️ Klæm fra lillesøster ️

tenker på dere.