Gode Emil. Du var vår trygge lune politi-nabo. Alltid så trygt i barndommen å ha deg nær. Det fikk jeg også sagt til deg i fjord da vi pratet sammen på telefon. For det gjorde vi 1 gang hvert år - du sendte sirlig skrevne julekort og jeg sendte familiejulebrev tilbake til deg. Skjønte du var syk av det du sa..satte så stor pris på hjemmehjelp tjenestenten den siste tida. Bokkyndig og smart. Alltid på middag hjemme hos oss i Svolvær før... Fra hverdagens saltfisk til mandel i grøten på jula. Da jeg sommerjobbet hjemme ringte du på hos oss og sa "hushjælpa har laga middag. Kom kl 16" Dette satte jeg stor pris på. Ofte ved ditt kjøkkenbord. Fisk, potet og grønnsaker ...som du hadde lagd. Du passet Nille hver sommer - min families kjære katt. Og du var med min far Per da Nilles siste reis gikk til dyrelegen. Du var bunnsolid støtte da. Jeg satte pris på samtalene våre. Stille..fåmælte..litt triste samtaler men medmenneskelige verdifulle for meg likevel. Takk kjære Emil for den du var og for det du var med på å fargelegge av gode barndomsminner. Silja