Olav Ellingsen var født på Hamn, i Gildeskål, 13.05.1932. Var yngstemann av en søskenflokk på åtte. I barndommen var Olav og hans bror Edvin Arne ofte på fjellet eller på havet. De bygde ei hytte på Hamn-fjellet, der vennekretsen ofte feiret Nyttårsaften.
Da han var ferdig på Framand skolen, dro turen til Lofoten. Selv om han var veldig glad i havet, ble han desverre lett sjøsyk. Da han senere fikk seg egen hytte ikke langt fra der han vokste opp, var han ofte ute på Holmsundfjorden og fisket.
1951-52 var han i militæret og der lærte han både å sykle og fikk tatt bilsertifikatet. Sertifikatet fikk han godt bruk for da han begynnte å jobbe som sjåfør på Saltfjell-Hotell.
Fra 1955 jobbet han som pølsemaker hos Sigmund Kristensen, helt til fabrikken ble lagt ned, og begynte så hos Salten Kjøtt, til han gikk av i 1995.
Høsten 1983 fikk han hjerteinfarkt og ble lagt inn på sykehuset, dette gjorde at han la vekk tobakken for godt. 1988 ble han første gang hjerteoperert.
Høsten 1960 traff han Lovise på Kjerringøy i et bryllup. De forlovet de seg 27.01.61, og giftet seg 12.08.61 i Røsvik kirke, Sørfold. Festen foregikk på ungdomshuset i Sørfjorden. Feiringen varte i over to dager.
I 1962 kom Geir-Ole til verden. Lovise og Geir-Ole flyttet til Einkroga, fordi de ikke hadde hus i Bodø. Olav bodde på en liten hybel mens han jobbet i byen og pendlet i helgene til Einkroga. 1964 flyttet de alle til Hernes, der de leide et gammelt hus som hadde en låve og utedo. 06.05.66 flyttet endelig familien inn i et nybygd hus på Langåsen. Året etter kom Ann-Helen til verden.
Flere Sankthansafter var de ute og feiret med venner. Feriene gikk ofte til Sverige med gode naboer. De var også ofte på Hamn og Einkroga for å besøke familiene. De hadde en stor familie spredt over hele Norge, og tilbrakte mange sommerferier med å besøke familien.
I 1978 begynte han å bygge hytta, som sto ferdig i 1980. Senere har han bygd ut hytta, samt bygd naust og anneks.
1993 reiste de for første gang til USA på cruise. Søsteren til Olav og svoger var med. Samme året kom Rune inn i bildet, og i 1994 kom det første barnebarnet, Liv-Helen. Olav var ofte og trillet og passet Liv-Helen, mens foreldre var på jobb. Olav passet Liv-Helen i ett år til hun fikk barnehageplass. Han ble bestefar til to til, i 1998 kom Ida-Camilla og i 2002 kom Ole-Aleksander til verden. Han ble kalt Bæst av barnebarna.
2002 hadde han sin andre hjerteoperasjon.
2014 tok han med seg barn, barnebarn, svigersønn og kone til Orlando, USA. De siste årene var han og Lovise mye på hytta og i Einkroga.
Olav har alltid vært en som aldri har sagt nei for å stille opp for barn og barnebarn. Han har kjørt mye på barnebarna, og passet dem ofte. Trengte de å kjøres en plass var det alltid et ja å få. Olav hjalp deg hvis det skulle være noe. Han hjalp til med å restaurere leiligheten og hytta til Geir-Ole, og både hus og garasje til Ann-Helen. I Einkroga hjalp han til i starten med å bygge hytta til Svigerbroren på 85 år. Var barnebarna syk var han innom med boller og sjokolade. Ved høytid og ellers tok han ofte med barnebarna og Lovise på kafe.
Olav gikk mye på turer i maskinisten og på fjellet, enten det var bær sesong eller ikke. Glad i å koke bålkaffe på tur. Han gikk også mye turer med barnebarna, spesielt skiturene i Valnesfjorden, som barnebarna fortsatt godt husker.
Olav var veldig glad i mat, både å spise og lage. Han var veldig glad i å invitere venner og familie til å spise gode måltider sammen. Lammerull, pinnekjøtt, sild og fisk ble alltid laget til jul. Olav lærte barn, svigerbarn og barnebarn mye, blant annet å partere kjøtt, sy rull og andre matnyttige ting.
Olav var en barnekjær far, var alltid godt likt av både voksne og barn.
Han har alltid vært et omsorgsfullt menneske, snill og god.
Høyt elsket og dypt savnet.
Olav Ellingsen var født på Hamn, i Gildeskål, 13.05.1932. Var yngstemann av en søskenflokk på åtte. I barndommen var Olav og hans bror Edvin Arne ofte på fjellet eller på havet. De bygde ei hytte på Hamn-fjellet, der vennekretsen ofte feiret Nyttårsaften.
Da han var ferdig på Framand skolen, dro turen til Lofoten. Selv om han var veldig glad i havet, ble han desverre lett sjøsyk. Da han senere fikk seg egen hytte ikke langt fra der han vokste opp, var han ofte ute på Holmsundfjorden og fisket.
1951-52 var han i militæret og der lærte han både å sykle og fikk tatt bilsertifikatet. Sertifikatet fikk han godt bruk for da han begynnte å jobbe som sjåfør på Saltfjell-Hotell.
Fra 1955 jobbet han som pølsemaker hos Sigmund Kristensen, helt til fabrikken ble lagt ned, og begynte så hos Salten Kjøtt, til han gikk av i 1995.
Høsten 1983 fikk han hjerteinfarkt og ble lagt inn på sykehuset, dette gjorde at han la vekk tobakken for godt. 1988 ble han første gang hjerteoperert.
Høsten 1960 traff han Lovise på Kjerringøy i et bryllup. De forlovet de seg 27.01.61, og giftet seg 12.08.61 i Røsvik kirke, Sørfold. Festen foregikk på ungdomshuset i Sørfjorden. Feiringen varte i over to dager.
I 1962 kom Geir-Ole til verden. Lovise og Geir-Ole flyttet til Einkroga, fordi de ikke hadde hus i Bodø. Olav bodde på en liten hybel mens han jobbet i byen og pendlet i helgene til Einkroga. 1964 flyttet de alle til Hernes, der de leide et gammelt hus som hadde en låve og utedo. 06.05.66 flyttet endelig familien inn i et nybygd hus på Langåsen. Året etter kom Ann-Helen til verden.
Flere Sankthansafter var de ute og feiret med venner. Feriene gikk ofte til Sverige med gode naboer. De var også ofte på Hamn og Einkroga for å besøke familiene. De hadde en stor familie spredt over hele Norge, og tilbrakte mange sommerferier med å besøke familien.
I 1978 begynte han å bygge hytta, som sto ferdig i 1980. Senere har han bygd ut hytta, samt bygd naust og anneks.
1993 reiste de for første gang til USA på cruise. Søsteren til Olav og svoger var med. Samme året kom Rune inn i bildet, og i 1994 kom det første barnebarnet, Liv-Helen. Olav var ofte og trillet og passet Liv-Helen, mens foreldre var på jobb. Olav passet Liv-Helen i ett år til hun fikk barnehageplass. Han ble bestefar til to til, i 1998 kom Ida-Camilla og i 2002 kom Ole-Aleksander til verden. Han ble kalt Bæst av barnebarna.
2002 hadde han sin andre hjerteoperasjon.
2014 tok han med seg barn, barnebarn, svigersønn og kone til Orlando, USA. De siste årene var han og Lovise mye på hytta og i Einkroga.
Olav har alltid vært en som aldri har sagt nei for å stille opp for barn og barnebarn. Han har kjørt mye på barnebarna, og passet dem ofte. Trengte de å kjøres en plass var det alltid et ja å få. Olav hjalp deg hvis det skulle være noe. Han hjalp til med å restaurere leiligheten og hytta til Geir-Ole, og både hus og garasje til Ann-Helen. I Einkroga hjalp han til i starten med å bygge hytta til Svigerbroren på 85 år. Var barnebarna syk var han innom med boller og sjokolade. Ved høytid og ellers tok han ofte med barnebarna og Lovise på kafe.
Olav gikk mye på turer i maskinisten og på fjellet, enten det var bær sesong eller ikke. Glad i å koke bålkaffe på tur. Han gikk også mye turer med barnebarna, spesielt skiturene i Valnesfjorden, som barnebarna fortsatt godt husker.
Olav var veldig glad i mat, både å spise og lage. Han var veldig glad i å invitere venner og familie til å spise gode måltider sammen. Lammerull, pinnekjøtt, sild og fisk ble alltid laget til jul. Olav lærte barn, svigerbarn og barnebarn mye, blant annet å partere kjøtt, sy rull og andre matnyttige ting.
Olav var en barnekjær far, var alltid godt likt av både voksne og barn.
Han har alltid vært et omsorgsfullt menneske, snill og god.
Høyt elsket og dypt savnet.
Tusen takk Olav for din raushet, ditt gode humør og hjelpsomhet.
Tusen takk for all gjestfrihet hjelp hver gang vi oslofolk kom nordover.
Du var en unik kar og en hedersmann og vil bli savnet av mange.
Hvil i fred nå Olav, det har du fortjent.
Kjære onkel!
Jeg vil for alltid minnes ditt lune smil og gode humør. Takk for gode opplevelser, spesielt på Hamn og i Bodø, sammen med deg og din familie. Jeg er veldig glad for de turene vi fikk til Bodø de siste årene. Alltid møtt med varm velkomst og hjelpsomhet.
Takk for gode minner!
Kjære onkel!
Du var alltid smilende og omtenksom og vi har bare gode minner om deg.
Du vil bli dypt savnet.
En siste hilsen fra Elin og Jørn med familie
Kjære onkel Olav, du er sammen med Lovise, Geir-Ole og Ann-Helen, en viktig del av gode barndomsminner. Jeg er også takknemlig for den siste turen vi fikk sammen med deg til Hamn. Hvil i fred.
En hedersmann og glad gutt har forlatt oss. Du dro avsted, Olav - men livsgleden din blir tilbake for at vi skal ta vare på den. Takk for at du delte den med oss.
Det var med stor sorg jeg hørte om at Olav var borte. Den snille og ekstremt blide mannen som har vært en stor del av mine hyggelige minner om Nordland, Bodø og Einkroga. Olav tok alltid mot oss med et stort smil og med stor raushet. Jeg har bare hyggelige minner om Olav, uansett hvor vi møttes. Jeg nevnte til min eldste sønn, Thomas, at Olav var borte. "Han som smiler alltid" Spurte Thomas. Det er flere som preges av den smilende personligheten.
Det var lett å bli glad i Olav med hans rolige og varme personlighet. Nå er han borte men jeg vil alltid ta med de gode minnene om Olav og da spesielt når jeg er i Bodø eller årlige turer til Einkroga. Hvil i fred gode Olav!
Våre tanker går til familien
Hilsen Geir og gutta
For meg har Olav alltid vært en koselig og smilende onkel som tok imot alle på en inkluderende måte. Vi sitter igjen med bare gode minner fra treffene både i Engkroga, Bodø, Skodje og Ålesund. Tankene går til dei aller næreste, hvil i fred!
Kjære onkel, det var trist og høre om din bortgang, den kom så plutselig. Har bare gode minner om deg. Sammenkomstene 1. juledag i oppveksten vil ikke bli glemt. Mine tanker går til tante Lollo, Geir- Ole og Ann - Helen med fam.